Hele Norge ble tatt på senga da den forholdvis ukjente kårdefekteren Bartozs Piasecki tok seg helt til finalen under OL i London 2012.
Piaseckis finale og semifinale forskjøv kanalens nyhetssendinger både klokken kl 19 og kl 21.
TV-tall viste at NRK i beste sendetid hadde en seerandel på 57,2 prosent da Bygdø-fekteren ble historisk med Norges første OL-medalje i fekting.
Piasecki tapte kårdefinalen 10-15 for Ruben Limardo fra Venezuela.
– Jeg er utrolig stolt. Dette burde ikke ha vært mulig. Sølv er som gull og diamant, sa 1,96 meter høye Piasecki etter seieren.
Piasecki viste hele Norge hvilken fantastisk idrett fekting er. Den er vakker, stilistisk, intens og frisk. Den gir rom for enorme følelser, og følelser var Piasecki blant dem som viste mest av.
Pappa Mariusz Piasecki var tydelig glad og stolt etter sønnen Bartosz' sølv i kårde i OL onsdag kveld. I 1988 tok han med familien til Norge fra Polen. En mannsalder senere endte det med OL-sølv i fekting for fekteslekten.
– Jeg sa på forhånd at det var mulig å komme inn blant de åtte beste. Vinner du den første kampen, er mye gjort. Vi vant en gang, og hvorfor ikke vinne den neste også? Resten tok vi på sparket, sa faren.
Hadde troa
President Junjie Cao i Norges Fekteforbund var det trolig stolteste mennesket i finalearenaen.
– Vi hadde stor tro på at Bartosz kunne vinne den første kampen og kanskje også den andre. Men vi drømte aldri om at han skulle ta seg helt til finale. Det er bare så fantastisk historisk for norsk fekting og norsk idrett. Mange visste ikke om vår idrett før dette. Vi har bevist at en mindre idrett i Norge kan være i verdenstoppen, sa Cao til NTB den gangen.
Daværende idrettspresident Børre Rognlien mente at sølvmedaljen var den mest overraskende medaljen på svært lenge.
– At en ukjent utøver i en liten og «unorsk» idrett står for bragden, er et godt bevis på viktigheten av å jobbe for og med de små idrettene som ikke har store sponsorer. Fekteforbundet er et av våre aller minste forbund, sa Børre Rognlien.