Det var den 25 år gamle Oslo-mannens definitive gjennombrudd på brytematta, og det var ikke rent lite emosjonelt at det skjedde foran særs ivrige supportere på hjemmebane i Jordal Amfi.
– Fy fader. Tusen takk til alle som har heiet i dag. Det ga meg enormt mye energi. Det hadde ikke godt uten dem, sa en rørt Marvik til NRK.
– Du får det ikke mer emosjonelt enn dette. Det er en drøm, rett og slett, la han til.
Tungvektsmøte
«Tåsenplogen» sikret bronsemedaljen på at han tok det siste poenget i lørdagens 1-1-duell i 130-kilosklassen. Det ble heftig affære der Acosta fikk kneproblemer like før slutten på den første omgangen.
Chileneren ledet 1-0 halvveis, men etter at han tilsynelatende pådro seg en vridning i det høyre kneet, fikk Marvik kampen inn i sitt spor.
Nordmannen gikk kraftfullt til verks i annen halvdel og sikret et poeng da Acosta fikk passivttegnet. Deretter holdt han unna resten av kampen, helt i tråd med taktikken han og trener Fritz Aanes la før bronseduellen.
– Vi hentet inspirasjon fra mitt forbilde, Stig-André Berge, som la opp i dag. Han gjorde akkurat det samme i Rio-OL for å ta bronsen der (2016), forklarte Marvik.
Berge-kopi
Taktikken gikk ut på å gå passivt ut og la motstanderen slite skikkelig for det første poenget. Deretter skulle han trykke ordentlig til for å sikre seg det nødvendige poenget han trengte for å vinne.
Berge gjorde det samme mot aserbajdsjaneren Rovshan Bayramov i 59-kilosklassen i 2016-OL og avgjorde med 1-1.
– Det var ekstremt nervepirrende. Det er det største øyeblikket i karrieren min, og jeg følte på presset. Men jeg klarte å holde meg rolig, og det var deilig, sa Marvik.
For både ham og landslagstrener Fritz Aanes var bronsemedaljen etterlengtet.
– Jeg har gått og ventet på at Oskar slå gjennom som senior i flere år. Og i dag skjer det endelig. Og det er klart at med den motgangen vi har hatt med korona og det hele, så betyr det mye med en medalje på hjemmebane, sa Aanes til NRK.