Det forteller verdens raskeste funksjonshemmede sprinter til over 250 gjester på Olympiatoppens Prestasjonskonferanse 2021 på Munch. Blant tilhørerne er Kronprins Haakon, idrettspresident Berit Kjøll, Oljefondsjefen Nicolai Tangen og mange andre prominente gjester.
Salum Kashafali er litt sjenert, men blir fort varm i trøya foran publikummet som tar imot ham med applaus og latter:
- Som sprinter så skulle jeg helst sett at dette foredraget tok 10 sekunder. Men jeg får vel løpe 3000 meter i dag.
Verden falt sammen
Han ser ikke stort fra scenen, men enser og hører publikummet foran seg. Salum har blitt vant med å ha kun 2 prosent syn. Men sånn har det ikke alltid vært.
I 2017, da han var 23 år gammel, slo en medfødt øyesykdom ut i full blomst.
- Jeg sto opp for å lage meg egg og bacon til frokost. Jeg åpnet kjøleskapet, men så ingen ting. Hva var dette for noe? Jeg hadde jo studert lenge dagen før. Kanskje jeg bare var sliten? Jeg la meg i sengen igjen og håpet det skulle gå over. Men det var like ille. Jeg mistet balansen og måtte ringe legevakten, men de fant ingen ting som helst galt med meg.
Senere, gjennom sjekk av øynene, fikk han den nedslående beskjeden. Han led av netthinnesykdommen Stargardts. Hele verden falt sammen. Hvordan skulle livet bli?
- Hvilken plass skulle jeg nå ta i samfunnet? Hvordan skulle jeg nå bli inkludert? Ville jeg få like muligheter som andre?
Spørsmålene var mange, fortvilelsen var stor.
- For meg fantes det ikke like muligheter for alle. Jeg bestemte meg for å ikke lenger fortsette med idrett.
For både leger, venner og familie fortalte ham at det ville være umulig å følge sprint-drømmen med en slik sykdom.
Saken fortsetter under bildet.
Salum Kashafali tok gull på 100 meter sprint under Paralympics i Tokyo. Veien dit har ikke bare vært enkel. Foto: Geir Owe Fredheim
Overvant frykten
Selv om fortvilelsen var stor var det etter et langt avbrekk fra idretten en mer optimistisk og fremtidsrettet sprinter som savnet det gode idrettsmiljøet. Etter hvert undersøkte Salum hva som måtte til for å lykkes som parautøver.
- Jeg hadde lest meg opp på parautøvere som Aida Dahlen, Birgit Skarstein, Tommy Urhaug og Sarah Louise Rung og fant vel ut av paraidretten ikke var veldig synlig i media, og de slet med å få sponsorer på lik linje som de funksjonsfriske, sier Kashafali.
Det var faktisk tungtveiende da han selv bestemte seg for å satse på paraidretten.
- Jeg ville være med på å påvirke at det ble like muligheter. Jeg tok en kamp med meg selv, snakket med treneren min om hva som måtte til, og vi lagde til slutt en bra plan for veien videre.
I 2019, to år etter at Salum mistet store deler av synet, er han igjen tilbake på friidrettsbanen for å løpe Norgesmesterskap på 60 meter innendørs – for funksjonsfriske. Den gangen var synet hans redusert med 95 prosent.
- Jeg var redd for å ødelegge både meg selv og andre. Dagen før konkurransen gikk jeg sikkert 10-15 ganger frem og tilbake på banen for å bli kjent med omgivelsene. Jeg ser farger og kontraster og har litt sidesyn. Det er det eneste som hjelper meg med å holde stø kurs, forteller Salum.
NM går over all forventing. Han tar 2. plass – med tiden 6.83, kun slått med fem hundredeler. Oppturen ga mersmak og Salum nøler ikke med å sette seg nye mål:
Han ønsket å bli Norges raskeste mann – uavhengig av funksjonshemming.
Ingen skal begrense meg
- Jeg sto opp fem om morgenen for å trene før min avtale trening med treneren kl 08. Jeg visste at det var det som skulle til. Jeg skulle vise dem alle sammen. Ingen skulle få begrense meg, sier Salum Kashafali.
Norges raskeste mann på 100 meter, ble bare måneder etter verdens raskeste mann i para-VM i Dubai. Neste mål? Gull i Paralympics i Tokyo.
Det ble gull og verdensrekord med tiden 10,43!
- Idretten har reddet meg. Jeg har ikke tenkt å la noe begrense meg i målet om å bli så god som jeg selv ønsker.
Bare Salum vet hvor dette ender. På veien heier vi på deg!
«Sky is the limit»
View this post on Instagram