I en sesong han trodde kunne ende med omtrent ingenting, tok det helt av da han kom bare ni hundredeler bak verdensrekorden i Diamond League-stevnet i Stockholm 23. august. Warholm har vært et av friidrettens aller største navn i flere år allerede, og det er ikke blitt noe mindre selv i en sesong der både OL og EM ble utsatt.
24-åringen fra Ulsteinvik sier at reaksjonene ikke har latt vente på seg.
– Etter Stockholm opplevde jeg det nesten som om jeg fikk et internasjonalt gjennombrudd på nytt. Det har vært en enorm mottakelse og en enorm serviceinnstilling. Jeg føler at jeg har blitt satt pris på på en enda større måte enn før. Det har vært spesielt å oppleve. Vi hadde hele tiden verdensrekorden i bakgrunnen, og det var stort engasjement uansett hvor vi dro. Det var en stor velvilje rundt omkring og morsomt å få være med på. Den jakten var spennende, sa Warholm til NTB på et pressetreff i Oslo i midten av oktober.
– Du gjorde det ikke enkelt for deg selv med å skulle forsøke å ta verdensrekorden hver eneste gang du stilte opp?
– Nei, det er helt korrekt. Jeg tenkte at det var viktig å belyse at dette ikke var noe som bare var å hente, og at det krevde at vi var på vårt aller beste gang på gang. I år etablerte vi oss på et nytt toppnivå, og når du gjør det er det også lettere å ta disse store sprangene eller få dette ene gode løpet.
Toppnivå
Warholm sier at toppnivået var mye bedre enn sist år, og det ga ham og treneren Leif Olav Alnes noe å bygge videre på.
– Det er en inspirerende jakt, og jeg er ikke skuffet over at jeg ikke klarte det. Vi får bare prøve til neste år igjen.
Er det slik at du blir forbannet på deg selv om du havner en fem-seks tideler bak verdensrekorden på et 47,4-løp? Er det dit du er kommet?
– Det spørs på settingen. Løper du 47,4 i KM har du all grunn til å smile, men hvis man går for verdensrekorden kan man kjenne på at dette ble litt dumt. Så ja, jeg føler kanskje at vi har gjort det vanskelig for oss selv.
– Var du noen gang redd i løpet av perioden? For å bli smittet? For at det bare skulle bli den ene konkurransen på Bislett i juni?
– Jeg tenkte veldig på at den ene på Bislett kunne bli den eneste, på grunn av smittesituasjonen som vi ikke hadde kontroll på, og som vi fortsatt ikke har kontroll på. Da vi reiste til utlandet var Leif Olav veldig paranoid på hvilke smitteverntiltak som måtte til. Og jeg sverget også til dem, for det var den eneste måten å få det gjennomført på.
Karsten Warholm sier at han selvsagt kjente på det, men at han følte at det var trygt nok til å reise, og det var viktig for idrettens del å få det gjennomført. Samtidig er kroppen til en toppidrettsutøver sårbar.
– En liten brøkdel reduksjon i ventilasjonssystemet er nok til at det ødelegger for vår marginale jakt på rekorder. Derfor er vi selvsagt paranoide i vår tilnærming. Det er viktig å være forsiktig selv om viruset ikke rammer min aldersgruppe mest.
TV på vent
Warholm og teamet hans har denne høsten vært å se i en TV-serie på fem episoder vist på NRK. Hekkeløperen sier at det har vært positive tilbakemeldinger å få. Han sier at det har vært inspirerende å få vist fram til folk hva de har drevet på med.
– Det har vært fint å vise fram at vi ikke bare har levd oss til to VM-gull, men at det faktisk er mye hardt arbeid, dedikasjon og tanker bak det vi driver med. Det er mange som har kommentert at de har blitt mer kjent med nye sider av oss. Serien har vært full av idrett, og det liker jeg, men det blir ikke mer med det første. Det å ha et kamera hengende rundt deg er også en form for belastning. Det er ingen som klarer å være 100 prosent seg selv med et kamera rundt seg hele tiden. Det er ganske slitsomt.