6 VM-gul, 1 OL-sølv og 9 seire i New York Marathon. Det er bare noen av merittene til tidenes løpedronning!
Sin første internasjonale medalje vant Grete i 1974 da hun ble nr. 3 på 1500 m i EM, en prestasjon hun gjentok i 1978, da på 3000 m, en distanse hun vant verdenscupfinalen på i 1977 og satte verdensrekord på to ganger. Etter å ha blitt verdensmester i terrengløp fem ganger i perioden 1978-83 og vunnet flere maratonløp var det bare rett og rimelig at Grete vant maraton da det første VM i friidrett ble arrangert i Helsingfors i 1983 (bildet). Hun var stor favoritt til også å vinne det første OL-gullet i maraton for kvinner
i Los Angeles i 1984. Men i gatene i LA rykket amerikanske Joan Benoit allerede etter bare et kvarters løping uten å få følge av verken Grete eller Ingrid Kristiansen.
Sølv i OL
Da Grete omsider begynte opphentingen, var det for sent, og i mål var hun 1 minutt og 26 sekunder bak Benoit. Men det nesten ingen visste var at Grete fikk ryggproblemer dagen før maratonstarten og måtte disponere løpet deretter. Derfor var ikke sølv noe nederlag for Grete i OL 1984. Medaljen er Gretes eneste plassering på fire OL-deltagelser (1972 - slått ut, 1976 - slått ut, 1988 - brøt). Hun vant London Marathon to ganger.
Legendestatus
Etter ni seire i New York Marathon har Grete fått legendestatus i USA. Hun blir omtalt som dronningen av New York og er blitt utnevnt til æresdoktor i humanistiske fag ved Iona College. I Norge er Grete bl.a. blitt beæret med statue utenfor Bislett. Hun fikk Sportsjournalistenes statuett 1975, 1977, 1979 og 1983, Porsgrund Porselænsfabriks Ærespris 1974, Bislettmedaljen 1975, Morgenbladets gullmedalje 1977, Årets Peer Gynt 1979, St. Olavsmedaljen 1981, Fearnleys olympiske ærespris 1984 og St. Hallvard-medaljen 1989.
Hun vant 33 individuelle NM-gull og fikk 7 kongepokaler.
Nevnes må også Grete Waitz-løpet, det store mosjonsløpet for kvinner med opptil 40000 deltagere som ble arrangert i 20 år, med Grete som frontfigur. Hun var en fremragende goodwillambassadør for Norge, spesielt i USA. I 2005 mottok hun «Lifetime Achievement Award» av det norskamerikanske handelskammeret, en pris som henger meget høyt. På Idrettsgallaen 2007 ble hun tildelt Årets hederspris, og i 2008 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Norges Idrettshøyskole. I New York Marathon 2008 fikk deltagerne en Grete Waitz-gullmedalje til minne om at det var 30 år siden Grete vant sitt første New York Marathon. I november 2011 ble Grete og grunnleggeren av NYM
Fred Lebow utnevnt som de to første medlemmene av New York Marathon’s Hall of Fame, begge post mortem.
I 2008 ble hun utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, og i 2010 fikk hun IOC Women and Sport Award for sitt arbeid for å oppmuntre og styrke deltakelsen av kvinner og jenter innen idretten. I juni 2011, to måneder etter Gretes død, ble Grete og Jack Waitz tildelt den første «Ambasssdor’s Award» for sitt arbeid med å fremme forholdet mellom USA og Norge. Ektemann Jack mottok prisen på vegne av Grete og seg selv av USA’s ambassadør i Norge, Barry White.
Hele Norges og verdens løperdronning og medmenneske Grete Waitz født Andersen 1. oktober 1953 døde 19. april 2011.
I 2005 ble Grete rammet av alvorlig kreft. Med vanlig pågangsmot var hun i 2007 med på å starte Aktiv mot kreft, som har som formål å vise at fysisk aktivitet kan hjelpe kreftpasienter og bedre deres livskvalitet. Et strålende tiltak, som Grete jobbet aktivt for helt frem til hun selv måtte gi tapt for sykdommen. Dermed var verdens mest innflytelsesrike idrettskvinne gått bort, noe som ble mottatt med stor sorg rundt om i verden. Grete Waitz betydde så mye for så mange, og minnet om løperdronningen fra Oslo og Norway vil leve lenge. Som en siste æresbevisning besluttet Regjeringen å gi Grete begravelse på statens bekostning.
Bare fem norske kvinner har tidligere fått denne æresbevisningen, og kun én idrettsutøver, skihopperen Birger Ruud. Etter ønske fra Grete, og helt i tråd med hennes beskjedne natur, ble hun bisatt privat med bare de nærmeste til stede.
Innhold er hentet fra Norsk Idrettsleksikon.