Jacobsen sier at koronapandemien har gjort henne helt trygg på at framtiden handler om å være lege, ikke langrennsløper.
– Jeg har rett og slett flere drømmer hvor jeg ser meg selv som helsearbeider enn som langrennsløper, sier 33-åringen.
– Da tenker jeg at jeg er moden for å bruke tiden min annerledes, med medisinstudiet som førsteprioritet, og vil derfor gi meg som landslagsløper før jeg eventuelt mister motivasjonen, legger hun til.
Hun har ett år igjen av medisinstudiene.
Valget som nå er tatt markerer slutten på en lang og innholdsrik idrettskarriere. Jacobsen har en meget god sesong bak seg. Så sent som i Val di Fiemme 3. januar i år tok hun det som skulle blir karrierens sjette og siste verdenscupseier.
– Jeg mistet ikke troen på å kunne prestere på toppnivå, men tanken på å kjempe om VM-medaljer trigger ikke på samme måte som tidligere. Kanskje ble denne koronapandemien en perfekt overgang for meg til livet som helsearbeider, der visjonene er mer fremtredende enn på idrettsbanen. Jeg tar det som et tegn på at jeg har gjort mitt med nummer på brystet og Norge på ryggen, sier veteranen.
Jacobsen slo gjennom for fullt med VM-gullet i sprint i Sapporo i 2007. Bare uker tidligere hadde hun tatt sin første pallplass i verdenscupen. Det skjedde i sprint i Otepää i Estland.
Hennes siste verdenscuprenn ble på hjemmebane i Holmenkollen i mars. Det var helt i starten på koronatiden. Etter løpet gråt hun. Kanskje hadde hun allerede da en aning om at hun hadde gått siste store renn.
I 2018 var hun med på det norske laget som tok OL-gull i stafett i Pyeongchang. To stafettgull har det også blitt i VM-sammenheng.
Individuelt har hun to VM-sølv og fem VM-bronser på merittlisten. Jacobsen har også vært på pallen i verdenscupen 56 ganger.