Los Angeles 1984

0 1 2

Norske utøvere

Grete Andersen-Waitz

Gren: Athletics

Se utoverinfo

Hans Magnus Grepperud

Gren: Rowing

Se utoverinfo

Sverre Loeken

Gren: Rowing

Se utoverinfo

Dag Otto Lauritzen

Gren: Cycling Road

Se utoverinfo

Bente Moe

Gren: Athletics

Se utoverinfo

Ingrid Kristiansen

Gren: Athletics

Se utoverinfo

Knut Hjeltnes

Gren: Athletics

Se utoverinfo

Trine Solberg-Hattestad

Gren: Athletics

Se utoverinfo

Erling Andersen

Gren: Athletics

Se utoverinfo

Lars Ove Moen

Gren: Athletics

Se utoverinfo

Per Erling Olsen

Gren: Athletics

Se utoverinfo

Reidar Lorentzen

Gren: Athletics

Se utoverinfo

Trond Skramstad

Gren: Athletics

Se utoverinfo

Tore Johnsen

Gren: Athletics

Se utoverinfo

Stig Roar Husby

Gren: Athletics

Se utoverinfo

Øivind Dahl

Gren: Athletics

Se utoverinfo

Atle Kvålsvoll

Gren: Cycling Road

Se utoverinfo

Vis alle

Los Angeles 1984

Fakta
Deltakere : 6797 (1567 kvinner)
Land : 140
Øvelser : 221
Norske deltakere: 107
Medaljer : (0-1-2)
Los Angeles var OL-arrangør i 1932, og fikk lekene på nytt i 1984, som eneste søker. I likhet med Moskva-OL fire år tidligere ble også 1984-lekene rammet av boikottaksjon. Denne gang var det Sovjetunionen og en rekke østeuropeiske land, samt Cuba, som bokottet lekene. Likevel deltok så mange som 140 nasjoner, hvilket var ny rekord.

Carl Lewis ble dan store utøveren da han klarte å kopiere Jesse Owens prestasjoner fra 1936 ved å vinne fire gull på friidrettsbanen.

Den beste norske prestasjonen stod Grete Waitz for, som tok sølv i maraton.

Politikk
18 land boikottet lekene i 1984 etter initiativ fra Sovjetunionen, med den begrunnelse at sikkerhetstiltakene ikke var gode nok. Boikotten må imidlertid sees i lys av den kalde krigen og 65 lands boikott av OL i Moskva fire år tidligere. Romania og Jugoslavia deltok boikottet ikke lekene, og fikk ekstra applaus under åpningsseremonien.

Økonomi 
Los Angeles-lekene i 1984 kan stå som et avgjørende vendepunkt i kommersialiseringen av den olympiske bevegelsen. Etter dårlige økonomiske resultater etter Montreal-OL i 1976 fikk Los Angeles lekene som eneste søker.

Men da et folkeflertall stemte nei til å betale lekene med skattepenger, oppstod problemer. Et forretningsforetagende med finanseksperten Peter Ueberroth i spissen la frem et budsjett basert på sponsorkroner, og arrangementskomiteen satte hardt mot hardt i forhold til IOC. "Take it or leave it". IOC valgte å skyve til side sine ikke-kommersielle prinsipper og få arrangementet i havn.

Tretti sponsorer betalte fire millioner dollar hver for å få sitt navn knyttet til lekene. 7-Eleven bygde den olympiske velodromen, McDonalds betalte det olympiske svømmebassenget, IBM stod for datautrustningen, Snickers ble the official Olympic snack, Coca-Cola the official Olympic drink, og Levis ble offisiell klesleverandør for det amerikanske laget.

Arrangementet var glimrende. Sponsorene fikk god medieprofilering, magasinet Time utkåret Ueberroth til Man of the year, og IOC mottok en pen slump penger som ble bokført som overskudd på lekene.

Øvelser med norske utøvere

Athletics

Discus Throw
Javelin Throw
20 kilometres Walk
Javelin Throw
50 kilometres Walk
Decathlon
Hammer Throw
Marathon