Slik jobber juryen

Stuper_IG_1920.jpg

Juryen sitt arbeid foregår i tre faser for å lande alle nominerte.

I begynnelsen av oktober inviteres særforbundene til å spille inn sine kandidater til de ulike prisene på Idrettsgallaen. I november starter juryen sitt arbeid, som foregår i tre faser og over tre møter. Det siste møtet avholdes etter at alle mesterskap og verdenscupkonkurranser er avsluttet noen få dager før jul. I tillegg diskuterer juryen løpende på e-post og telefon under nominasjonsprosessen fra november til 1. januar.


Første fase
I første fase går juryen igjennom alle kandidater som er spilt inn, diskuterer prestasjonene, vurderer klasseplasseringer og om kandidatene er innenfor kriteriene. (Man kan for eksempel ikke bli nominert for prestasjoner i juniorklasser eller ungdomsklasser, ei heller bli nominert mer enn én gang i klassen «årets gjennombrudd»). Juryen vurderer også i første fase om kandidater som ikke er spilt inn bør være med i nominasjonsprosessen.


Andre fase
I andre fase starter den første sammenligningen av prestasjonene. Juryen diskuterer alle aktuelle prestasjoner i hver enkelt klasse, og gjennomfører en første stemmerunde, hvor alle kandidater blir vurdert på en skala fra 1 til 10, hvor 10 er best. Den første stemmerunden er åpen. Når denne prosessen er gjennomført sitter juryen med en grovrangering av alle prestasjonene, som danner grunnlag for nominasjonene i de ulike klassene.


Tredje fase
I tredje fase avgjøres hver enkelt klasse. Basert på den første stemmerunden, og de nominerte prestasjonene, blir det stemt over hvem som skal vinne den enkelte klasse. Her stemmer juryens medlemmer på de nominerte kandidatene, og rangerer prestasjonene (1 for vinner, 2, for nummer to, 3 for nummer tre, osv.). Dette foregår i lukket, hemmelig avstemning. Dette innebærer at juryen ikke kjenner navnet på vinnerne før de blir utropt på Idrettsgallaen. Det er kun juryens to administratorer som vet hvem som er vinnerne når avstemningen er avsluttet. Om juryens leder ønsker det, har han anledning til å få vite navnene på vinnerne før de blir offentliggjort.


Spesielle klasser
I klassene «Årets forbilde», «Årets hederspris» og «Årets navn» er prosessen noe annerledes. I de to førstnevnte klassene er det ingen nominerte. Her diskuterer juryen seg fram til hvem som er verdige vinnere. Grunnlaget kan være innspill fra særforbundene eller egne initiativ fra juryen. I det første jurymøtet diskuteres aktuelle kandidater, mens beslutningen blir tatt i det andre møtet, etter at juryen har vurdert og tenkt igjennom diskusjonene fra det første møtet.
I klassen «Årets navn» er det juryen som diskuterer og velger kandidatene som folket skal stemme på.