Hovedjuryen for Idrettsgalla 2020 avsluttet onsdag sitt arbeid, og nå presenteres alle nominasjonene. Idrettsgallaen avvikles på Hamar lørdag 4. januar, og sendes direkte på NRK1.
Juryen har siden oktober, og helt frem til i dag, vurdert kandidatene til de ulike prisene.
-Selv om det har vært et etter-olympisk år, har også 2019 vært et fantastisk år for norsk toppidrett. Norske utøvere har fortsatt å være toneangivende i våre tradisjonelle vinteridretter, både i verdenscupene og i VM i Seefeld, Åre og Østersund. I tillegg presterer Norge stadig bedre i sommeridretter, noe som er ekstra spennende med OL og Paralympics i Tokyo bare drøye sju måneder unna. Juryens oppgave er å vurdere de største prestasjonene i et prisshow hvor det ikke er idrettens konkurransekriterier som skiller vinnerne. Utfordringen er å sette prestasjoner på tvers av idrettene opp mot hverandre, og dette åpner for uenighet som ikke kan avgjøres med stoppeklokke eller kuleramme, sier juryleder og toppidrettssjef Tore Øvrebø.
Sammen med seg i juryen har han Karen-Marie Ellefsen, Hanne Haugland, Marit Bjørgen, Ola By Rise, Kjetil André Aamodt og Knut Holmann. De syv jurymedlemmene har vært samlet til tre omfattende møter.
-Det er en kompetent og bredt sammensatt jury. Medlemmene har betydelig kunnskap om norsk og internasjonal toppidrett, og de fleste har i tillegg egenerfaring fra toppidrett på aller øverste nivå. Vi har sammen vurdert alle kandidatene etter de kriteriene som gjelder, og ut fra vår kompetanse om nivå og prestasjonskrav i de forskjellige idrettene. Med så mange fremragende kandidater, sier det seg selv at det er nærmest en umulig oppgave å skille de aller fremste prestasjonene og utøverne, fortsetter Øvrebø.
Selve juryeringen foregår i fire omganger. Først diskuteres kandidatene i én og én klasse. Deretter er det åpen poenggivning, hvor alle jurymedlemmene gir poeng til alle kandidatene i hver klasse. Denne poenggivningen danner grunnlaget for hvem som blir nominert. Deretter er det ny diskusjonsrunde, hvor de nominerte drøftes, før arbeidet avsluttes med hemmelig avstemning. Jurymedlemmene vet altså ikke hvem som er vinnere av de ulike klassene, bortsett fra hedersprisen og forbildeprisen.
-Det er spesielt for juryen at vi ikke vet hvem som er vinnerne, men vi mener at det er en ryddig arbeidsform. Ved å ha en slik praksis, vil aldri juryen bli påvirket av hvem som har vunnet én konkret klasse, når andre klasser behandles. Alle kan være trygge på at juryen har jobbet grundig og samvittighetsfullt med alle kategoriene. Det vil alltid være diskusjoner om nominerte og vinnerne av de enkelte klassene, men vi er trygge på at vi til slutt står igjen med verdige vinnere, sier jurylederen.